Anne Marie Müller

Holtveien i novemberhage

Posted by vestvollen 2011-11-17 16:48:58

Blog image

Bildet er tatt om ettermiddagen torsdag 17. november 2011.

Høst i Holtveienhage

Posted by vestvollen 2011-10-11 00:07:01

Blog image

Holtveien i kveldssol, mandag 10. oktober.

Et bilde av mobiltelefonens utviklinghistorie

Posted by vestvollen 2011-09-17 18:23:16

En kollega samlet inn avlagte mobiltelefoner til inntekt for et godt formål.

Jeg benyttet anledningen til å kvitte meg med et par gamle som har blitt liggende i en skuff.

Men du verden så lett og liten mobilen fra 2002 var, da! Det var en overraskelse.

Da jeg kom på jobben, viste jeg de avlagte telefonene til en kollega. Det viste seg at hennes smarttelefon veier like mye som min gamle Bosch fra 1998 og tar omtrent like mye plass.

Pussig det der. Jeg skjønner jo at dagens smarttelefoner kan utføre mye, mye mer enn de gamle mobiltelefonene. Men det var likevel litt rart å sanse det, kjenne vekta og se forskjellen.

Jeg tok et samlebilde av de tre telefonene, så kan du også få se utviklingen.

Blog image

Kompostsliresopphage

Posted by vestvollen 2011-09-17 17:01:39

De store nedbørsmengdene denne sommeren har gitt så mange slags nye erfaringer.

- Kom og se på soppen i vedskjulet, ropte min kjære her om dagen. Jeg tenkte straks på skummel veggsopp og ble litt bekymret.

Men så var det altså en sopp på jordgolvet i vedskjulet det var snakk om. Eller faktisk to, som stod der og raget som den naturligste ting av verden. Riktig flotte syntes vi de var, og døpte dem straks til vedskjulsopp.

Noe sånt hadde ingen av oss opplevd før, så vi ble raskt enige om å fortelle det til vår gode venn Soppeksperten. Han syntes dette var såpass spesielt at han var villig til å utsette middagen for å komme og ta vidunderet i øyesyn.

De to soppene ble fotografert og beundret og deretter lagt varsomt opp i en eske. Noen dager seinere kom svaret på e-post: Kompostsliresopp.

Er de ikke fine da?

Blog image

En kjempe har falthage

Posted by vestvollen 2011-05-01 13:40:45

Sist uke måtte vi felle ei stor bjørk i alleen. Trist, men nødvendig.

Vi har fulgt med på utviklingen av de gamle bjørkene langs Holtveien siden et tre falt ned tvers over veien i en høststorm. Det skjedde for nærmere femten år siden. Heldigvis ble ingen skadd den gangen.

Min storebror kan trær, og han lærte oss hvordan vi skal se etter tegn på at ei bjørk begynner å skrante og bli farlig for omgivelsene. Treet råtner nedenfra i kjernen av stammen. Når forråtnelsen har nådd toppen, er det siste stadium, og det kan vi se av tørre greiner øverst i trekrona. Slike tegn så vi på denne bjørka i fjor, og nå måtte giganten felles.

Det var trist å komme hjem fra jobben den dagen. Stammen lå utstrakt på bakken, livløs og partert som et slakt.

Mens vi ryddet for kvist, spant tankene om store begivenheter som har skjedd rundt henne. For hun ble eldgammel, også regnet i bjørkeår. Hun har levd i mer enn 120 år; det vet vi fra et kart som ble tegnet over eiendommen i 1890. Du er velkommen til å telle årringene på stubben hvis du ikke tror meg!

Denne bjørka har altså levd lenger enn noe menneske i dag. I voksen alder opplevde hun de første bilene og de første flyene, og hun overlevde bombingen under andre verdenskrig. (Kjeller flyplass ligger et par kilometer unna, og det falt bomber på jordet ved siden av i 1943.) Hun overlevde også planene til utbyggerne av Holt-Vestvollen om å meie ned hele alleen for å lette atkomsten for de store anleggsmaskinene til det første byggefeltet i 1982. Hun tok imot radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl i 1986 og holdt det gående i enda 25 år. Men nå måtte hun altså gi tapt for motorsaga.

Det var ikke bare vi som syntes det var leit at hun måtte felles. Forbipasserende har sagt det samme, og vi har forklart hvorfor vi måtte gjøre det. Det varmer at også andre bryr seg om gamle trær.

Det gode i sorgen er at de nye trærne som vi plantet for åtte-ti år siden på begge sider av henne, nå får gode vekstvilkår med masse lys og vann.

Her kan du se flere bilder av den gamle kjempen:

http://2011.vestvollen.no/#19.1

Klikk på bildet som kommer opp, så får du se flere.

Tommy Sørbø har sett det lengebøker

Posted by vestvollen 2010-03-13 17:49:18

I den vittige boka "Norges kunsthistorie, en kladd" fra 2003 har Tommy Sørbø en bemerkning som er sørgelig aktuell. Her beskriver han med humor og snert måten ledende kulturforvaltere tolker sitt ansvar på for de materielle kulturverdiene:

" De gode gamle dager
Christian Kroghs fiskerstuer fra Skagen, Frits Thaulows byskildringer fra Kristiania eller Erik Werenskiolds hverdagsbønder fra Telemark fungerer som pedagogiske illustrasjoner på linje med fotomontasjer, modeller, filmer, dramatiseringer og interaktive dataanimasjoner som dagens kulturhistoriske museer bruker så mye midler på at de ikke har råd til å holde selve gjenstanden i orden." (side 44)

Tragikomisk aktuelt. Jeg tenker på de uansvarlige begrunnelsene vi er servert fra toppolitikere og ansvarlig direktør for å flytte på vikingskipene. Jeg likte Karl Eriks Harr forslag om å bygge kopier av vikingskipene:"Hva med å la de største, vakre vikingskipene våre hvile i fred i Arnebergs museum og heller tenke seg et fullt utviklet vikingmuseum ved Sørenga etter dansk mønster – uten alle blokkene mot sjøen? Det ville sette oss på det historiske verdenskart. Det koster mindre å bygge kopier av skipene enn det koster å flytte dem." http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3543567.ece

Nå får vi også rapporter om kulturbygninger som forvitrer og inventarer som er stuet bort av mangel på vedlikehold.

Folkemuseet har nedpakket svære mengder bykulturhistoriske inventarer som vi ikke får se fordi de ikke har råd til å holde gjenstandene i orden, nettopp som Tommy Sørbø skriver. Gamle trehus ligger som tømmerhauger på folkenuseets grunn fordi man ikke har kapasitet til å sette dem opp.

Vi får høre at i Munchmuseet er bildene i magasinet i så dårlig forfatning at malingen vil flasse av hvis bildene blir flyttet til nytt museum i sentrum av byen uten å bli restaurert først.

Var det forresten ikke sånn da de berømte Munch-bildene ble stjålet for noen år siden, at en leder ved Munchmuseet forsvarte de utilstrekkelige sikringstiltakene med at det ikke var så farlig, for man hadde jo så gode kopier, og det var da ikke sånn grunn til medieoppstyr, det var tross alt bare et bilde det dreide seg om og ikke personer som var drept. Sant nok, men det var det med å ta ansvaret for å forvalte gjenstandene, da.

Boka til Tommy Sørbø kjøpte jeg på Mammut-salget i går. Anbefales!

Ruth Maiers dagbokbøker

Posted by vestvollen 2009-11-29 23:22:47

Ruth Maier (1920-1942) var en østerriksk, jødisk flyktning som kom til Norge i januar 1939, bare 18 år gammel. Hun kom helt aleine, uten familie eller venner hjemmefra. Planen var å reise videre til England eller Amerika og møte igjen familien der så snart hun fikk visum. Slik skulle det ikke gå. Hun ble tatt i jøderazziaen i Oslo i november 1942, sendt med fangeskipet Donau og drept i Auschwitz.

Jan Erik Vold har samlet dagbøkene hennes og brev hun har skrevet til venner og familie, tegninger, dikt og fotografier. Han har intervjuet mennesker som møtte henne og har skrevet forklarende innledninger til hver av dagbøkene.

Ruth Maiers dagbok (Gyldendal, 2007) er en gripende og tankevekkende bok. Vi får vite hvordan dagliglivet gradvis ble vanskeligere for jøder i Wien etter hvert som nazistene festet grepet etter innlemmelsen av Østerrike i det tyske riket i 1938. Hun fortviler over mangelen på protest fra andre:

"Det er tidlig, ikke et menneske på gaten. En jøde, ung og velkledd kommer rundt hjørnet. To SS-menn dukker opp. Den ene og deretter den andre gir begge jøden en ørefik, han vakler ... holder seg om hodet ... går videre.

Jeg Ruth Maier, 18 år gammel, spør nå som menneske, spør verden som menneske, om slikt skal få skje ... Jeg spør hvorfor slikt er tillatt? Hvorfor en germaner, en tysker, har lov til å gi en jøde en ørefik av den enkle grunn at han er tysker, den andre jøde!"

Ankomsten til Norge og Ruth Maiers observasjoner av hverdagen i førkrigsnorge er spennende lesning. Hun har en uvanlig politisk innsikt for alderen og fortviles over den politiske naiviteten om nazitysklands hensikter før andre verdenskrig bryter ut.

Et annet lag i fortellingene hennes er utfordringen med å leve på andres nåde som flyktning. Hun kan ikke få arbeid her i landet, og ikke får hun visum til Amerika. Hun beskriver fordommer mot utlendinger, jøder og kritisk tenkende, og hun føler seg innestengt. Hun skriver åpenhjertig og levende om sine dilemmaer. Det blir lettere å forstå dagens asylsøkere etter å ha lest denne boka!

For en skedsmosokning er det ekstra interessant med beretningene fra det første året i Norge da hun bodde i Lillestrøm. Det er gode hverdagsoberservasjoner der fra perioden før andre verdenskrig. Særlig interessant er halvåret fra verdenskrigens utbrudd til Norge ble invadert, og hvordan dagliglivet da ble levd her. Det perspektivet kan jeg ikke huske å ha lest om andre steder. Boka får en til å fantasere om hvordan det kunne ha gått dersom Hitler ikke hadde kommet til makta, dersom det ikke hadde brutt ut verdenskrig og dersom ingen hadde okkupert Norge.

Denne boka er "vår" Anne Franks dagbok. Den er på over 400 sider og inneholder mange interessante bilder. Jeg har ikke lest den ferdig ennå, har lest litt nå og da, og det går helt fint.

En stor takk til Jan Erik Vold som har samlet tekstene. Han skriver til slutt i forordet:

"Ruth Maier, den evige jøde. Den evige flyktning. Den evige intellektuelle. Den evige kunstnersjel. Den evige androgyne. Den evige outsider.

Sterk og hjemløs. Et medmenneske."

Hvis denne fine boka ikke lenger er å få kjøpt i bokhandelen, kan du låne den på biblioteket.