Anne Marie Müller

Anne Marie Müller

Om denne bloggen

Her vil du kanskje finne tips om gode bøker eller annet jeg gjerne vil dele med deg, og som det ikke er plass til å forklare på twitter.

Holtveien i november

hagePosted by vestvollen 2011-11-17 16:48:58

Bildet er tatt om ettermiddagen torsdag 17. november 2011.

Høst i Holtveien

hagePosted by vestvollen 2011-10-11 00:07:01

Holtveien i kveldssol, mandag 10. oktober.

Kompostsliresopp

hagePosted by vestvollen 2011-09-17 17:01:39

De store nedbørsmengdene denne sommeren har gitt så mange slags nye erfaringer.

- Kom og se på soppen i vedskjulet, ropte min kjære her om dagen. Jeg tenkte straks på skummel veggsopp og ble litt bekymret.

Men så var det altså en sopp på jordgolvet i vedskjulet det var snakk om. Eller faktisk to, som stod der og raget som den naturligste ting av verden. Riktig flotte syntes vi de var, og døpte dem straks til vedskjulsopp.

Noe sånt hadde ingen av oss opplevd før, så vi ble raskt enige om å fortelle det til vår gode venn Soppeksperten. Han syntes dette var såpass spesielt at han var villig til å utsette middagen for å komme og ta vidunderet i øyesyn.

De to soppene ble fotografert og beundret og deretter lagt varsomt opp i en eske. Noen dager seinere kom svaret på e-post: Kompostsliresopp.

Er de ikke fine da?


En kjempe har falt

hagePosted by vestvollen 2011-05-01 13:40:45

Sist uke måtte vi felle ei stor bjørk i alleen. Trist, men nødvendig.

Vi har fulgt med på utviklingen av de gamle bjørkene langs Holtveien siden et tre falt ned tvers over veien i en høststorm. Det skjedde for nærmere femten år siden. Heldigvis ble ingen skadd den gangen.

Min storebror kan trær, og han lærte oss hvordan vi skal se etter tegn på at ei bjørk begynner å skrante og bli farlig for omgivelsene. Treet råtner nedenfra i kjernen av stammen. Når forråtnelsen har nådd toppen, er det siste stadium, og det kan vi se av tørre greiner øverst i trekrona. Slike tegn så vi på denne bjørka i fjor, og nå måtte giganten felles.

Det var trist å komme hjem fra jobben den dagen. Stammen lå utstrakt på bakken, livløs og partert som et slakt.

Mens vi ryddet for kvist, spant tankene om store begivenheter som har skjedd rundt henne. For hun ble eldgammel, også regnet i bjørkeår. Hun har levd i mer enn 120 år; det vet vi fra et kart som ble tegnet over eiendommen i 1890. Du er velkommen til å telle årringene på stubben hvis du ikke tror meg!

Denne bjørka har altså levd lenger enn noe menneske i dag. I voksen alder opplevde hun de første bilene og de første flyene, og hun overlevde bombingen under andre verdenskrig. (Kjeller flyplass ligger et par kilometer unna, og det falt bomber på jordet ved siden av i 1943.) Hun overlevde også planene til utbyggerne av Holt-Vestvollen om å meie ned hele alleen for å lette atkomsten for de store anleggsmaskinene til det første byggefeltet i 1982. Hun tok imot radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl i 1986 og holdt det gående i enda 25 år. Men nå måtte hun altså gi tapt for motorsaga.

Det var ikke bare vi som syntes det var leit at hun måtte felles. Forbipasserende har sagt det samme, og vi har forklart hvorfor vi måtte gjøre det. Det varmer at også andre bryr seg om gamle trær.

Det gode i sorgen er at de nye trærne som vi plantet for åtte-ti år siden på begge sider av henne, nå får gode vekstvilkår med masse lys og vann.

Her kan du se flere bilder av den gamle kjempen:

http://2011.vestvollen.no/#19.1

Klikk på bildet som kommer opp, så får du se flere.